I’m giving you a nightcall to tell you how I feel

Det tar lang tid før ordene løsner. Først behøves det et tema, nei, først behøves stemningen, deretter tema, så språk, setningsoppbygning og til slutt ordvalg. Ord byttes gjerne ut i prosessen, byttes mot noe mer avansert for å få teksten til å virke mer intellektuell. Ofte behøves rusen, rød, hvit eller riktig blandingsforhold – piker, vin og sang. Ofte behøves soundtracket; åttitalls med tung synthesiser og lite tekst. Temaet er alltid det vanskeligste, for det må være personlig nok til å lure deg til å tro dette er en blottlegging, men generelt nok til at det er gjenkjennelig. Også må en tro på kunsten, og kunsten mine venner, den er det vanskelig å være på godfot med. Det er i det hele tatt anstrengende å tro på noe i dette århundret, der alle er litt for kule, litt for rebelske og litt for etablerte til å være lidenskapelig opptatt av noesomhelst. Vi gror helskjegg, friserer grorudpalmer og går med strikkegensere. Vi hever glassene og skåler for en sak, men alltid med et satirisk smil om munnen, alltid vel vitende om at den ikke vil lykkes. For idealismen ligger på dødsleie, hoster blod, komponerer et halvferdig requiem. Så sier man om oss at vi kunne ha blitt så meget, hadde vi bare overlevd to og tyveårsdagen.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s